Salig er tørsten

Forrige helg var jeg i Oslo på dagskonferansen "Salig er tørsten - en praksisdag for det indre livet". Det var Areopagos, Vårt Land og magasinet STREK som stod bak. Det som trakk meg til akkurat dette arrangementet var muligheten til å høre Tomas Sjödin "live" ettersom jeg har lest de fleste bøkene han har skrevet. Han er slik jeg ser det en ganske så klok mann... Det var også en glitrende mulighet til å treffe biskop Thomas igjen. Jeg ble litt kjent med han i Egypt på Anafora (retreat sted i ørkenen) tidligere i år. Begge deler innfridde!

Tomas Sjödin er også kjent fra serien "Fyrtårn" som gikk på NRK i vår. Du kan se programmet med Tomas Sjödin og Marco Elsafadi HER. I Oslo minnet han om at tørsten vi opplever i våre liv kan være et sikkert kompass. Tørst handler jo om en lengsel etter noe. I bønn kan tørsten stilne. Å vente uten å resignere, er å håpe.

Tomas fortalte en historie fra da han var ung og løp ute i skogen sammen med sin bror og sin far. Da guttene ble tørste ropte de på sin far. Faren stoppet da opp og ba dem være helt stille. Så hørte de en bekk i nærheten der de kunne stilne tørsten. "De som vet hvor kildene fins, trenger ikke å bære så mye med seg". Det kan føre til større letthet i livet.

Han fortalte om arbeidet med flyktninger som pinsemenigheten hans i Sverige driver, og han beskrev dette arbeidet som noe av det viktigste han har fått være med på. Han sa "Her finner jeg den plassen der mitt liv slår ut i full blomst". Han understrekte at dette ikke må forveksles med selvrealisering. Det er noe større.

Han var også opptatt av at vi mennesker må slippe tak i det vi ikke skal holde i, og heller overlate det til andre mennesker. Han snakket om menneskemøter uten agenda - der det andre mennesket ER agendaen. I forhold til frivillig arbeid var han opptatt av at mennesker skulle få tilrettelagt måter å realisere sine talenter på i menighetene. Han fortalte om "Blomstringssamtaler" der nettopp dette skulle skje. Da behøver frivillige nemlig ikke å motiveres, ettersom de på den måten eier en indre drivkraft i det frivillige arbeidet.


Biskop Thomas snakket om betydningen av å VÆRE. På det grunnlaget bygger vi vår spiritualitet. Han minnet oss om at vi må forstå vår menneskelighet. Han oppfordret oss til å ta av kronen vi har på hodet (det vi er stolt av) - selv om vi synes vi ser bedre ut med kronen på. Han ba oss om å legge kronen under Jesu´ føtter. Han understreket at å være spirituell er å være sant menneskelig. Når vi mennesker håper på det beste vi kan tenke oss - så har vi det allerede. Vi er nemlig skapt i Guds bilde, og vi ER Guds bilde. Når vi ser på oss selv, så skal vi ikke se vårt forfall, men Guds bilde i oss.
Vi skal altså ikke BLI noe - vi ER allerede alt. Han oppmuntret oss til å søke innover i oss selv, dypere. Ikke utover. Ønske om å bli noe utløser bare et nytt ønske om å få bli noe mer. Spiritualitet er å være. Vi er gjemt i Jesus.

Gleden over å være kristen er å elske sin fiende - der ligger gullet!

Da Peter gikk på vannet og så på Jesus kunne han gå. Men da han ble opptatt av seg selv, så sank han. Vi kan få feste blikket vårt på Jesus.

Eivind Skeie har nettopp skrevet en bok om Biskop Thomas. Den inneholder også mange vakre bilder fra Anafora i Egypt. Jeg har sikret meg boka, og gleder meg til å lese den.

Ulla Käll - musiker og forfatter var også der. Hun spilte gitar og solgte CDer og bøker. Jeg har hatt (og har) stor glede av boka "Med tomme hender" som hun har skrevet. Nå fikk jeg sikret meg enda noen flere bøker.

www.ullakall.no

______________________________________

Alt dette og mere til tok jeg med meg fra "Salig er tørsten" 💖

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

12 bordvers på en terning

Diktsamling - Liv Nordhaug

Ungdommer i kirken